Digital virksomhet

IT er ikke lenger bare støttesystemer i virksomheten. Stadig flere virksomheter gjør det meste av sin kundedialog og sin produksjon gjennom IT-systemer. I Bouvet er vi mange rådgivere som hjelper kunder med å få virksomhet og systemer til å spille sammen. I denne bloggen deler vi tankene våre om dette.

Den selvkjørende bilen kommer fort

Jeg er på den 23. verdenskongressen for intelligente transportsystemer. Alle snakker om selvkjørende biler, busser og tog. På demonstrasjonsområdene står det oppstilt selvkjørende utgaver av Volvo, Toyota og Tesla utstilt.

Jeg, og mange med meg, trodde det ville ta lengre tid å komme så langt. Jeg så for meg at konteksten, det vil si vegnettet, omgivelsene og trafikken, måtte moduleres og systematiseres for at en bil skulle kunne kjøre på egen hånd. I stedet har vi sett en rekke konvergenser hvor teknologi fra andre områder plutselig benyttes i biler. Ett eksempel er skanningsteknologi fra militære droner, med tilhørende prosesseringsteknikker basert delvis på maskinlæring.

Det er ikke lenger et spørsmål om bilene kan kjøre selv. Spørsmålet er hvor lang tid det tar før du og jeg er modne for å slippe de selvkjørende bilene ut i trafikken. Mye tyder på at det kommer til å skje raskt. Men ennå gjenstår mange spørsmål.

Hvor lenge må de ulike systemene kjøre for å lære nok til å beherske alle situasjoner?

Noen hevder at dette vil ta mange år. Men i 2015 opplyste Google at deres flåte på tolv kjøretøy hadde kjørt 2,7 millioner kilometer autonomt med «manuell kontroll». De hadde da en samlet ulykkesfrekvens på 0,64 pr 161 000 kilometer. Tilsvarende tall for ordinære kjøretøy i USA var i 2012 var 0,38 (National Highway Traffic Safety Administration – NHTSA). Disse tallene er trolig lave på grunn av underrapportering, kanskje er de så mye som 100 prosent feil. I så fall kjører Google-bilene allerede like sikkert som en gjennomsnittsjåfør. Med andre ord det ikke her vi finner de største utfordringene.

Hvem har ansvaret?

Med de selvkjørende bilene følger det flere spørsmål knyttet til ansvar. Lovverket må tilpasses slik at biler som kjører selv kan forsikres. Dette er viktig for alle i trafikken, særlig de som utsettes for ulykker. Det må avklares hvem som har ansvaret for å kontrollere softwaren som er i bruk og hvilket ansvar en godkjent leverandør har for softwaren – og bruken av den. Det må også avklares hvorvidt personer som sitter i bilen har et selvstendig ansvar.

Noen land, blant annet USA, har begynt å utstede retningslinjer for disse spørsmålene. Retningslinjene er ikke utfyllende og bærer litt preg av at man først forventer en tid med mye pilotering. Men tendensen er at eksisterende regimer for tradisjonelle kjøretøy videreføres til de selvkjørende. Dette betyr blant annet at veg- og trafikkmyndighetene får nye oppgaver og at selvkjørende kjøretøy må både dekke kravene for tradisjonelle kjøretøy og kavene til nye selvkjørende kjøretøy.

Hvor kan de selvkjørende kjøretøyene kjøre?

Dette er kanskje et rart spørsmål. Men både den spede begynnelsen av retningslinjer og den faktiske piloteringen indikerer at det kan bli lagt begrensninger på tid, sted og sesong med hensyn til selvkjørende kjøretøy. Mye tyder nemlig på at de selvkjørende kjøretøyene faktisk bruker litt mer tid på å lære seg å kjøre på landet, ikke minst i dårlige værforhold, enn i byen under gode værforhold. De selvkjørende kjøretøyene modnes først i California-vær, for å si det sånn.

I tillegg er det slik at veg- og transport myndighetene ønsker kontroll. Konkret arbeides det med å opprette egne strekninger for autonome kjøretøy i flere land. Tanken er både å isolere nykomlingene, men kanskje aller viktigst er det å styre dem. Det er en utbredt oppfatning at dersom man lykkes med å styre kjøretøy som systemer vil mye av dagens problemer knyttet trengsel og ulykker nærmest forsvinne.

Hvordan skal kjøretøyene samvirke med andre trafikanter og øvrige omgivelser?

Dette er mer komplisert. Dagens selvkjørende kjøretøy er veldig «autonome», noe som har mange fordeler, men også noen ulemper. Ulempene ligger blant annet i at det ikke er etablerte standarder for informasjonsutveksling mellom det selvkjørende kjøretøyet og andre trafikanter – og mellom selvkjørende kjøretøyet og infrastrukturen. Innenfor ITS kaller vi dette samvirkende systemer.

De samvirkende systemene er systemer som forbinder brukerne (trafikantene) – og brukerne til infrastrukturen. Systemene skal gi mer optimal og sikker utnyttelse av infrastrukturen. Teknologien utvikler seg parallelt med den selvkjørende teknologien og har gjort enorme framskritt, men altså ikke like raskt. Antakelig vil vegmyndighetene holde litt igjen, for sikre at noen av disse systemene er på plass før selvkjørende kjøretøy slippes helt fri.

Hvem styrer utviklingen?

Bilindustrien, selvfølgelig. Og den er ingen «hvem som helst». Bilindustrien var nittenhundretallets industri. Den satte standarder for industriell produksjon, produktutvikling og markedsføring. Men bilindustrien har mistet grepet, etter å ha blitt «disruptet» av Tesla. Mye tyder på at Tesla er bakket opp av Google, som har egne planer om selvkjørende kjøretøy. Og som om dét ikke er nok, kommer vi også snart til å se en Icar fra Apple.

Gamle og nye aktører tenker ikke helt likt. Bilindustrien har levd godt på individualiteten i form av status. De har holdt egen teknologi tett til brystet, og har levd i egne «siloer». Software-industrien er annerledes. Den er mer søkende, på mange måter mer demokratisk orientert og ikke minst mer systemorientert.

Målet for bilindustrien har vært å lage biler. Målet for software-industrien er å utnytte informasjon, og den slutter ikke med å lage biler. Derfor er det slik at hvis de nye kreftene får taket på bilutviklingen, vil veien være kortere til konsepter som «mobilitet som service» og mobilitet som en integrert del av «Smart City».

Er vi klare for selvkjørende biler?

En av grunnene til at privatbiler er en så stor historisk suksess, er at de ga mennesker mobilitet og frihet. Bilbruk er festet til vår moderne kulturarv – særlig i Vesten, men også i andre deler av verden. Man kan spørre seg om vi kommer til å omfavne biler som er en «service». Individualitet er ikke blitt noe mindre viktig de siste ti årene. En bilhverdag designet av Microsoft vil heller ikke virke forlokkende på alle.

Et annet spørsmål er om det i en tidsalder med økonomisk ustabilitet vil være politisk og samfunnsmessig aksept for å for eksempel overlate millioner av arbeidsplasser innen transport til datamaskiner.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Digitalisation is not a IT project

Something is happening in the executive management teams these days, they are looking to re-invent their business models using information..

Tenkehatten Plato

Slå på kreativiteten, folkens!

Her forleden hadde vi besøk av hjerneforsker Balder Onarheim fra Danmarks tekniske universitet. Han hadde med seg en tenkehatt med..

Hva skjer på intranett-fronten?

Dette spørsmålet stilte jeg mine flinke kolleger på vårt intranett, og her er svarene jeg fikk: Flere spesialiserte applikasjoner For..

IT years are like dogs years

One of the characteristics of the IT industry is that time works differently for us. This is challenging and fun,..

OFFF Barcelona 2016 del 1

Europas mest inspirerende konferanse innen digitale medier, OFFF,  leverte varene. Over tre innlegg skal Jonas Laberg og jeg forsøke å gjenskape stemningen. Hvem..

Kundeopplevelse og energityver

Arbeid med kundeopplevelse ligner mer på maraton enn på en 100-meter – det trengs stamina for å oppnå resultater. Likevel..

Hvor viktig er emosjoner?

Emosjoner *) påvirker våre valg i større grad enn vi tror, men har blitt stemoderlig behandlet innen UX over mange..

Design på plass i styrerommet

McKinsey kjøper Lunar. “Creating a groundbreaking proposition for the integration of business strategy and design”. Dette fikk kaffen til å..

Kundereisen: Tre fallgruver

Kundereisen er blant de hvasseste knivene i verktøykassa til tjenestedesignere, og blir stort sett tatt imot med åpne armer der..

Digital virksomhet

IT er ikke lenger bare støttesystemer i virksomheten. Stadig flere virksomheter gjør det meste av sin kundedialog og sin produksjon gjennom IT-systemer. I Bouvet er vi mange rådgivere som hjelper kunder med å få virksomhet og systemer til å spille sammen. I denne bloggen deler vi tankene våre om dette.