Digital virksomhet

IT er ikke lenger bare støttesystemer i virksomheten. Stadig flere virksomheter gjør det meste av sin kundedialog og sin produksjon gjennom IT-systemer. I Bouvet er vi mange rådgivere som hjelper kunder med å få virksomhet og systemer til å spille sammen. I denne bloggen deler vi tankene våre om dette.

Bestemor har både Smartphone og fallsensor. Og så da? // 1 av 3

Utbrudd illustrasjon


Blogginnlegg 1 av 3 om Velferdsteknologi og kommmunale utfordringer

Del 2: Velferdsteknologi og innovasjon – noen tips til kommunene

Del 3: Velferdsteknologi – eierskap og gevinster


Det blåser en velferdsteknologisk vind over kommune-Norge. Kommuner i hele landet løper beina av seg for å imøtekomme styringssignaler og anbefalinger fra sentrale myndigheter og for å levere det beste de kan av tjenester til sine innbyggere. Leverandører og konsulentselskaper spisser albuene for å levere de beste produktene og rådene, og målet er økt trygghet for brukerne og gevinstrealisering ved innføring av velferdsteknologi. Med litt erfaring fra feltet vil vi gjerne gjennom tre blogginnlegg rette søkelyset både mot trygghet for brukerne og mot hvor gevinstrealiseringen kan være størst.

Hvorfor akkurat nå?
En betydelig trend er utviklingen av personlig teknologi (både Internet of Things, IoT og  Wearables) som har medført en lavere brukerterskel og en generell økt kunnskap om bruk av teknologi gjennom smarttelefoner og app-bruk spesielt. Forskjellen i bruken av denne typen teknologi mellom generasjonene er på vei til å flate ut og gir et potensial for spredning av teknologiske løsninger. Den andre trenden er bruk av infrastrukturell teknologi som Smarthus og TEK 10-standard, som gir nye bygg med stort potensial for ”fastmontert” velferdsteknologi – som automatisk lysregulering ved bevegelse fra seng til bad. Med disse trendene som bakteppe tror vi det er et potensial for å realisere gevinster gjennom et senere innslagspunkt for utløsning av mer ressurskrevende tjenester fra kommunen. Enklere sagt; Fru Hansen kan bo lengre hjemme hos seg selv.

Vil Sykepleier Anna bruke de 15 minuttene som er frigjort fordi fru Hansen har en digital pilledispenser til å sette seg ned og prate med fru Hansen i 15 minutter?

Hvilke gevinster, og for hvem?
Hvordan kan vi balansere mellom idealet «Best mulig for bruker» og kravet om effektiv ressursbruk? At en kommune anskaffer fallsensorer og GPS-trackere til innbyggerne sine kan være fint og trygt for brukerne, mens potensialet for gevinster kan utfordres. Kan det være at gevinstrealiseringen er større gjennom å jobbe mot en enklere samhandling mellom hjemmesykepleien og fastlegen, en bedre informasjonsflyt i vaktplanlegging på sykehjemmet og nøkkelfrie leiligheter enn gjennom innkjøp av GPS-trackere? Dette er imidlertid større oppgaver som krever mer innsats og endringsvilje enn å gå til anskaffelse av produkter.

Det hevdes i Helsedirektoratets fagrapport  at velferdsteknologi ikke handler om teknologi men om mennesker. Det kan likevel være vanskelig å få øye på, eller tro på, at det er opplevd trygghet for brukerne som står i sentrum for innføringen. Det er ikke en automatisk konsekvens at sykepleier Anna bruker de 15 minuttene som er frigjort fordi fru Hansen har en digital medisindispenser til å sette seg ned og prate med fru Hansen i 15 minutter.

Gevinster kan være både kvalitative og kvantitative, hvor det kvalitative kan være krevende å telle eller måle. Fru Hansens personlige opplevelse av å bruke en elektronisk medisindispenser er vanskelig å måle, mens innsparte timer fra hjemmesykepleien lett lar seg telle.

I pose og sekk? En enkel modell for ønskede gevinster og effektmåling
Tabellen under illustrerer en enkel tilnærming som tydeliggjør hva som ønskes oppnådd gjennom å innføre velferdsteknologi. Vi bruker tre konkrete eksempler: Elektroniske dørlåser (e-lås), elektroniske medisindispensere og avstandsoppfølging av kronisk syke gjennom medisinske egenmålinger. En mer grundig og omfattende tilnærming til gevinster og effektmåling er beskrevet i denne Sintef-rapporten.

Gevinster_Enkel modell

Å ta i bruk e-lås i hjemmetjenesten reduserer tiden de ansatte bruker på å hente, kvittere ut og levere tilbake nøkler. Tiltaket kan implementeres bredt, for de aller fleste brukere, noe som øker gevinstpotensialet. For brukere og pårørende vil ikke montering av e-lås nødvendigvis bety så mye, men det kan bidra til trygghet for at nøkler ikke kommer på avveie samt sikker dokumentasjon av hvem som faktisk har vært på besøk når.

Ikke alle som får hjelp til medisinering kan nyttiggjøre seg en medisindispenser. Men innspart tid per bruker kan være betydelig, når det er mange besøk daglig kun for dette formålet. For brukere og pårørende vil dispenseren kunne garantere «rett medisin til rett tid», uten forsinkelser eller andre avvik.

Avstandsoppfølging har størst effekt for den som bruker tilbudet. Flere har opplevd stor forandring i hverdagen, ved at de selv er bedre informert og kan finne ut av hvordan det står til med kroppen. Dette gir også trygghet for at man kan gå ut og være aktiv når målingene er positive. I tillegg ligger det et betydelig potensiale for at bruker aktiviseres til i større grad å ta eierskap og ansvar for egen helsetilstand, noe som for en del typer sykdom kan gi bedret helse som resultat. For helsetjenestene kommer effekten først og fremst som følge av færre besøk hos lege eller innleggelser på institusjon. Det betyr en reduksjon i forbruket av de mer kostnadskrevende helsetjenestene.

Å identifisere og diskutere forventede effekter som vist i eksemplene over, er av stor betydning som grunnlag for å kunne prioritere mellom alternative tiltak. Hva ønsker vi å oppnå – skal vi først og fremst spare tid og penger, eller er det viktigere at brukere og pårørende får en bedre hverdag? Kan vi få til begge deler? Tydeliggjøring av mål og en realistisk vurdering og diskusjon av hva som er mulig å oppnå er et viktig fundament for å lykkes ved innføring av velferdsteknologi.

Vi ønsker å snakke om velferdsteknologi på en annen måte, og forsøke å møte kommunene der de står i dag. For vi mener det må være mulig å få til effektivisering, imøtekomme behov hos de som trenger tjenester og skape trygghet og lindre ensomhet samtidig. Dette er kommunenes oppgaver nå, og de står i et krysspress mellom påtrykk fra myndighetene, produktorientert markedsføring fra leverandørene og hva de klarer å nyttiggjøre seg av ovenfor brukerne i sin kommune.  I neste blogginnlegg vil vi gå nærmere inn på en del utfordringer ved innføring av velferdsteknologi, og gi noen tips til hvordan kommunene kan håndtere disse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Samhandling: Mer enn SharePoint

For tilhengere og brukere av Microsofts verktøy, har samhandling de siste årene nærmest vært synonymt med SharePoint. Sannheten er at..

Digitalisation is not a IT project

Something is happening in the executive management teams these days, they are looking to re-invent their business models using information..

Den selvkjørende bilen kommer fort

Jeg er på den 23. verdenskongressen for intelligente transportsystemer. Alle snakker om selvkjørende biler, busser og tog. På demonstrasjonsområdene står..

Tenkehatten Plato

Slå på kreativiteten, folkens!

Her forleden hadde vi besøk av hjerneforsker Balder Onarheim fra Danmarks tekniske universitet. Han hadde med seg en tenkehatt med..

Hva skjer på intranett-fronten?

Dette spørsmålet stilte jeg mine flinke kolleger på vårt intranett, og her er svarene jeg fikk: Flere spesialiserte applikasjoner For..

IT years are like dogs years

One of the characteristics of the IT industry is that time works differently for us. This is challenging and fun,..

OFFF Barcelona 2016 del 1

Europas mest inspirerende konferanse innen digitale medier, OFFF,  leverte varene. Over tre innlegg skal Jonas Laberg og jeg forsøke å gjenskape stemningen. Hvem..

Kundeopplevelse og energityver

Arbeid med kundeopplevelse ligner mer på maraton enn på en 100-meter – det trengs stamina for å oppnå resultater. Likevel..

Hvor viktig er emosjoner?

Emosjoner *) påvirker våre valg i større grad enn vi tror, men har blitt stemoderlig behandlet innen UX over mange..

Digital virksomhet

IT er ikke lenger bare støttesystemer i virksomheten. Stadig flere virksomheter gjør det meste av sin kundedialog og sin produksjon gjennom IT-systemer. I Bouvet er vi mange rådgivere som hjelper kunder med å få virksomhet og systemer til å spille sammen. I denne bloggen deler vi tankene våre om dette.